Skip to content

Barrierer mot klimatiltak

Vi er godt i gang med modul to i kurset digital markedsføring. I denne modulen ser vi på sosial kommunikasjon i et bærekraftperspektiv med Cecilie som foreleser. Denne modulen er omfattende. Mye pensum må gjennomgås på bare noen få uker og vi er allerede godt i gang med eksamen. 

Eksamen er en gruppeoppgave hvor vi skal utvikle en faglig fundert kommunikasjonsplan for en selvvalgt virksomhet som har fokus på FNs bærekraftsmål for bærekraftig utvikling. Gruppen min, bestående av meg, Adrian og Andrea, bestemte oss raskt for at oppgaven vår skal formes rundt Vy og deres tjeneste Din Bybil.

Adrian har allerede publisert et innlegg på sin blogg der han nærmere forklarer bærekraftig utvikling med FNs bærekraftsmål og ser på disse i sammenheng med Din Bybil og Vy. Ta gjerne en titt på dette innlegget her

Klimakommunikasjon og psykologiske barrierer

I dette innlegget vil jeg se nærmere på klimakommunikasjon og hvilke barrierer som eksisterer rundt dette temaet. I tillegg skal jeg forklare Espen Stoknes sine løsninger for å unngå disse barrierene og engasjere flere til å bruke tjenester som Din Bybil.

I det grønne skiftet og kampen for å nå klimamålene innen 2030 er kommunikasjon en nøkkelfaktor for å endre atferd og holdninger rundt klimasaken. Men det er en krevende oppgave og vil ikke kunne utføres ved bruk av vanlige kommunikasjonsmetoder slik de fleste til nå har brukt (Stoknes 2017). Forsker Espen Stoknes har brukt de siste årene på å finne ut hva som gjør at enkeltmennesker ikke foretar seg mer for å stoppe klimakrisen og hvorfor folk bekymrer seg mindre (Farbrot 2015). I boken «Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming» legger Stoknes fram det han har funnet ut om dette de siste årene. 

5 Psykologiske barrierer mot klimatiltak

Gjennom forskning kommer det fram svart på hvitt, klimakrisen er et faktum og vil ha store virkninger på kloden og vi som lever her om tiltak ikke iverksettes raskt. Dette må kommuniseres til oss alle, slik at vi kan utvikle våre holdinger og atferd og bli mer klimavennlige (Stoknes 2017). Stoknes har sett at slik dette budskapet har blitt kommunisert til nå, ikke fungerer. «Jo sikrere og alvorligere klimavitenskap, desto mindre bekymring i befolkningen» (Stoknes 2017).

Stoknes har funnet fem psykologiske barrierer. Dette er usynlige forsvarsmekanismer som hindrer  at budskap om klimakrisen fører til endring i atferd og handling (Stoknes 2017). Disse fem barrierene forklarer hver for seg og samlet hvorfor det er vanskelig å få frem et nødvendig engasjement blant befolkningen, ledere og det politiske systemet (Farbrot 2015l). 

Barrierene

1 Distanse; Oppleves langt borte

For de fleste virker klimakrisen enda langt borte. Smelting av is, flom og branner skjer som regel langt unna der de fleste av oss er. Vi får også vite at de største krisene ligger lengre frem i tid, noe som også gjør at vi føler en større distanse til hele krisen. (Stoknes 2017)

2 Dommedag; Lei av varsler om dommedag

Vi trekker oss unna temaet når det blir framstilt som en kommende katastrofe som er preget av tap, kostnader og oppfordringer. I tillegg føler man seg hjelpesløs når det ikke fremstilles løsninger. Når utsagn om at «enden er nær» og man gang på gang får inntrykk om at ting skal gå veldig galt veldig snart, legger man etterhvert ikke merke til advarslene lengre (Stoknes 2017)

3 Dissonans: Konflikt mellom hva vi vet og hva vi gjør

Når vi vet at det vi gjør, står i strid med det vi vet oppstår det kognitiv dissonans der tankene våre er i konflikt. For eksempel har vi kunnskap om hvordan bil og fly forurenser, men allikevel kjører man SUV og flyr på ferie ofte. Det vi gjør er det som påvirker våre holdninger til klima, ikke kunnskapen vi innehar. For å «rettferdiggjøre» dette begynner man å tvile på fakta og kunnskap man har. (Stoknes 2017)

4 Fornektelse

Ved å ignorere og unngå forstyrrende fakta om klimakrisen, klarer vi å beskytte oss mot frykt og skyld. Dette springer ut i selvforsvar, ikke mangel på kunnskap. (Stoknes 2017)

5 Identitet

Vi filtrerer nyheter gjennom får profesjonelle og kulturelle identitet. Vi skiller ut informasjon som ikke passer med våre politiske og personlige verdier. Om ny informasjon krever at vi endrer oss, skal det mye til for at vi gjør det. Vi kjenner motstand når vi blir oppfordret til å endre oss (Stoknes 2017)

Vi må rundt barrierene, ikke angripe dem…

Ved å framstille klimakrisen som en kommende katastrofe og vise dette grafisk igjennom lange tidslinjer uten engang noen forslag til løsning vil barrierene bli sterkere. Da får man ikke frem den handlingen og engasjementet man prøver å oppnå (Stoknes 2017. Det fungerer ikke med stadig mer skremmende og direkte kampanjer (Stoknes 2017). Løsningen ligger i å omgå barrierene. 

Folk må ønske å bo i et klimavennlig samfunn fordi de mener det er bedre, ikke fordi de blir moralisert, skremt eller beordret til det

Espen Stoknes

Nye måter å kommunisere på

Gjennom sitt arbeid har Stoknes funnet fem nye strategier for å drive klimakommunikasjon på. Felles for disse fem er at de fokuserer på endring, i motsetning til tradisjonell klimakommunikasjon som har fokusert mest på opplysning (Stoknes 2017). Disse strategiene har til sammen muligheten til å komme seg rundt de eksisterende barrierene og bygger på tre prinsipper: 1) snu opp ned på barrierene, 2) hold deg til positive strategier og 3) handle som samfunnsborgere, ikke som individer (Stoknes 2017).

Snu opp ned på barrierene handler om å utforme kommunikasjonen til å skape en følelse om at saken er nær og personlig, slik at man ikke føler en stor distanse. Videre må man ikke skape negative følelser ved å bruke ordet dommedag og «slutten er nær». Barrierene unngås om man ikke skaper frykt og skyldfølelse, men heller kommer med enkle og synlige muligheter. (Stoknes 2017). 

Å holde seg til positive strategier betyr at budskapet må være inspirerende og vise til et felleskap. Psykologien viser oss at løsninger ikke fungerer om man implementerer dem med plikt, skyldfølelse og muligheter for straff. Lag positive strategier som folk vil elske (Stoknes 2017). Videre må strategiene handle om samfunnsborgere.

De fem nye løsningene/strategiene

1 Sosialt: Bruke kraften i sosiale nettverk

2 Støttende: Bruke positive rammer

3 Simpelt: Gjøre det praktisk og enkelt å handle klimavennlig

4 Historie: Bruke kraften i fortellinger

5 Signaler: Nye sosiale indikatorer og signaler

Vil du lære mer om barrierene og løsningene, kan du se videoen under:

Få flere til å ta i bruk Din Bybil

Ved å ta i bruk den overnevnte teorien kan man utforme kommunikasjon som unngår barrierer for å engasjere flere til å ta i bruk tjenesten Din Bybil. Ved å innramme budskapet som noe positivt, lett og bra unngår man å skape frykt og skyldfølelser. For eksempel kan man kommunisere at Din Bybil bidrar til bedre byluft, og et sunnere sted å bo. 

Kommunikasjonen må utformes slik at den inviterer til et felleskap, hvor hver og en kan bidra til klimahandling som ganger alle. En god måte å gjøre dette på er via sosiale nettverk. Blir man synlige i disse nettverkene og får folk med på tjenesten, smitter dette engasjementet over på flere;  vi gjør som regel det de rundt oss gjør. 

Tilslutt er det viktig å holde klimabudskapet nært. Som nevnt over er vi lei av å høre om ting om er lang vekke, som vi ikke legger merke til. Fokuserer du på det lokale, for eksempel Oslo, vil det oppfattes som man kan bidra til noe man kjenner seg igjen i.

Kilder:
Farbrot, Audun. 2015. «5 barrierer mot klimatiltak». Forskning.no lesedato: 21. Mars 2020: https://forskning.no/handelshoyskolen-bi-klima-partner/5-barrierer-mot-klimatiltak/453056

Stoknes, Per Espen. 2017. Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming.  Oslo: Tiden Norsk Forlag


Published inDigital markedsføring

Be First to Comment

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *